I et litt mørkt øyeblikk tidligere i dag så jeg for meg et scenario hvor jeg ikke kom til å ha noen form for reel-life menneskelig kontakt på et halvt år. Jeg er riktignok ikke spesielt sosial av meg, men det får da være grenser.
Øyeblikket gikk over, nett og telefon har vært raus med meg, og jeg er tilbake til mitt optimistiske jeg: Tenk alt jeg kan få gjort! Min kapasitet er riktignok fortsatt begrenset, men når jeg ikke skal ut av huset og hvis jeg ikke skal ha besøk, TENK alt jeg kan få gjort! Kanskje 2020 blir året jeg vasker vinduer!
Inntil videre har jeg vasket bilen for første gang på…hm… og lagt en plan om å lage et corona-bilde hver dag.
Så kom meldingen om at Lunnerfolk skal holde seg hjemme i Lunner, med mindre de har jobb i andre kommuner uten mulighet for hjemmekontor. Da meldingen kom var jeg allerede ute av kommunen. Lovlydig borger er jeg, men når jeg nå allerede var retningslinjebryter kunne jeg like gjerne fortsette med det de få kilometerne som var igjen til kjæreste og bonusbarn i Drammen.
Vi koste oss kanskje litt ekstra i går kveld, vel vitende om at vi, som i mange henseender regner oss som en husstand og er vant til å dele hjem (og eventuelle smittestoffer) her eller der flere dager i uka, nå kan bli splittet.
«Driiiiving home for corooooona…» sang jeg altså der jeg for nordover langs tynt befolkede E18 og RV4 på formiddagen i dag. En tung følelse i brystet, bekymringsrynka i panna strakte seg hele veien rundt, men tross alt skulle jeg hjem til mitt trygge hus fullt av mat, nettforbindelse og alle jeg er glad i bare et pling unna.
Jeg bekymrer meg for mangt, som langtidseffekten på samfunnsøkonomien, å måtte være uten kjæresten min, og at de mister oversikt over antall smittede fordi ikke alle blir testet. Jeg har ergrelser, som at helgeturen til Belgia røk og at jeg ikke kan bevege meg fritt.
Her i landet er vi ikke vant til frykt og usikkerhet på et slikt nivå, de fleste av oss har aldri opplevd det. Det tar litt tid å omstille seg. Jeg tenker at i denne situasjonen er min egen frykt og mine uleiligheter noe jeg må tåle å stå i, ja mer enn det: De er kanskje til og med del av en erfaring jeg har godt av. Frykt og bekymring skal i hvert fall ikke ligge til grunn for hvordan jeg velger å handle.
For slik er det folkens: I disse dager forholder man seg til informasjon fra sikre kilder, man følger retningslinjer, og man tenker på andre enn bare seg selv. Ferdig snakka.
For de som synes illustrasjonen var litt smakløs: jeg er egentlig enig. Men jeg hadde så lyst til å male den, og jammen har jeg begynt på en til (hendaforanansiktetemo)
Jeg og Jante har som kjent et langvarig og ikke spesielt kjærlig forhold, og han stikker gjerne innom på besøk når jeg på en eller annen måte signaliserer til omverdenen at jeg tror jeg kan noe.
Han har sin jobb og jeg har min, og etter mange år har vi funnet en måte å fungere i hverandres selskap på: Han må fortelle at jeg ikke er bra nok, og jeg må velge om jeg vil høre på ham. Det fungerer stort sett greit for oss begge, oftest best for meg tror jeg 🙂
Jeg vil gi dere noen priseksempler, dersom dere lover å ta med i betraktningen at her er det mange ting som påvirker, så det er ikke sikkert at deres tilbud blir nøyaktig det samme som et eksempel her:
Blyant eller kritt-tegning (sort/hvitt eller sepia/hvitt) str. A4 ca. 650,-.
Akrylmaleri str. 70×50 ca. 4000,-.
Og så må jeg gjenta meg selv: jeg bruker lang tid, spesielt på malerier, så dersom dere ønsker noe spesielt til feks et bryllup eller en bursdag, noe som må være ferdig til en spesiell dato, så vær TIDLIG ute 🙂
Dere som har fulgt meg en stund vet at jeg «alltid» har sagt nei på spørsmål om jeg tar bestillinger. Jeg har gjort noen få unntak, men nå planlegger jeg å åpne opp for denne muligheten for alle. Det blir for eksempel mulig å bestille et akrylmaleri av din favorittutsikt:
(i privat eie) malt etter eget foto
Eller et sort/hvitt tegnet portrett (uten rutene seff, jeg var ikke forberedt på at denne skulle bli så bra så jeg gjorde ikke ordentlig forarbeid):
(i privat eie) tegnet etter eget foto
…eller en kritt-tegning av et kjæledyr:
(i privat eie) tegnet etter eget foto
Eller noe helt annet. Er du spesielt glad i kjøleskapet ditt kan jeg sikkert tegne det også 🙂
Dette er altså en heads up, jeg kommer tilbake med mer info. Tar med en heads up til: Jeg bruker lang tid, så dersom du allerede nå ser at dette kunne vært noe for deg, til feks en gave til en spesiell anledning, så vær tidlig ute.
Etter at jeg ble ferdig m «Brustua» har jeg slitt no så inni H… med kreativiteten. Mens jeg malte det gledet jeg meg til alt jeg skulle finne på når jeg ble ferdig, og hva skjer? Ikke får jeg til å male, ikke får jeg til akvarell, ikke klarer jeg tegne. Ideene myldrer som alltid, men alle faller igjennom ved et hvert forsøk på å overføre dem til papir eller lerret (frustrert-emoji)
Jeg har lest i lærebøker og notater, sett lære-å-male-videoer på You-Tube og prøvd nye teknikker, alt metoder som har hjulpet tidligere, men nei. Neste forsøk ble å gå helt tilbake til basic: det første kunstneriske jeg fikk betalt for, for ca 100 år siden, var å tegne portretter, og det gjorde jeg såpass mye av at jeg ble drittlei. Nå var det jammen blitt gøy igjen, og i tillegg minnet det meg på at jeg faktisk kan tegne 🙂
Det er jo ikke første gang det krøller seg til, og det blir helt sikkert ikke siste, så det er greit å ha noen alternative veier ut av malemyra. Her er the making of:
Akrylmaleri etter foto av originalt maleri av Leon Nilsen. Originalen først:
Det er faktisk første gang jeg har forsøkt meg på å kopiere et annet maleri. En ekstra utfordring ble det å ikke ha tilgang til selve maleriet, kun et relativt dårlig foto fra google, skrevet ut på en enda dårligere skriver.
Jeg vet ingenting om kunstneren dessverre, ellers hadde jeg presentert ham bedre. Jeg syntes han valgte et krevende lys, med sola midt i mot, noe som gjør at størsteparten av bygningene blir veldig mørke. Der detaljene i de mørke partiene ikke synes ordentlig på fotoet, har jeg derfor valgt å ikke gjette, men heller duse ut. Ellers synes jeg maleriet fanger idyllen ved stedet utrolig fint, og den er der den dag i dag selv om mye er forandret.
Pokker, nå ser jeg at jeg glemte å justere pipa. Og å gjøre ferdig grana. T`øyeblikk….
Der ja:
Der ble fargene riktigere også 🙂 Meget utfordrende som sagt, og så langt utenfor komfortsona mi at jeg ikke ser den en gang, men du verden så mye jeg har lært! Og da det først gikk opp for meg at jeg kunne få det til, noe som tok lang tid, var det tidvis til og med gøy!
høres ut som en overskrift fotball-frue kunne brukt, så for the record: Jeg ville egentlig kalle innlegget «sexy eyes og svanetær», men det klang liksom ikke helt. Beklager.
Jeg har lett for å tenke «salgbart» i forhold til alt jeg gjør, og innimellom må jeg løse opp og leke litt, gi meg selv lov til å prøve og feile, og minne meg på at jeg primært gjør dette fordi det er gøy!
Dessuten: For å lage salgbare bilder må jeg lage gode bilder, og da MÅ jeg ha det gøy, og jeg må eksperimentere, leke og utvikle meg.
Så det har jeg gjort innimellom denne uka og i dag.
Og for the record 2: Ingen av disse utsnittene presenteres slik for å være teasere: Ansikts-skissen har en skrekkelig missformet nese, treet er jevnt over ganske kjedelig og svanene ser ut som om de lider av spedalskhet over fot-nivå.
by cat. Skulle vært en maledag, ble i stedet en veterinærdag. Ikke med denne:
Men med denne:
Det er ganske lett å se hvem av dem som har døst i solstripa i sofaen og hvem som har tilbragt dagen med å bli klemt på både her og der, barbert og stukket i. Eller hva? Ett til av sofa-sliteren:
Clickbaitet sitt det tenker jeg! Hihihihihi (fnise-emo). På den annen side: Jeg ville aldri lure dere, så her har dere:
Nå tenker jeg det blir liv i sengehalmen i de tusen hjem 😀 Mer sannsynlig de tjuetalls hjem, litt avhengig av hvor effektiv clickbaiten viser seg å være. (Ny fnise-emo) En til:
Det er selvfølgelig Brustua, som snart er ferdig. Det er bare igjen å male litt gress, og så til slutt finpussing; blant annet ser jeg nå at folk skal være glad jeg ikke er taktekker, for det fine rette taket på Brustua har jeg visst laget en ganske betydelig helling på. Hups.
Det var det dere får av meg, resten får dere klare på egenhånd 😉 God helg 😀 (siste fnise-emo)
…i august. Litt tidlig ute med reklamen altså, bær over med meg. Oss.
(alle bildene i dette innlegget er en direkte-lenke til samme bilde i fb-butikken min)
Det det er snakk om er selvfølgelig Kunst Elva Rundt som i år arrangeres 16 august. Plakatbilde er allerede bestemt, legger ut selve plakaten når den er klar:
For ja, det blir Bugle i fokus i år. I fjor var jeg påmeldt men måtte trekke meg pga helsa. Helsa har ikke blitt fabelaktig siden da, men jeg har blitt mer rutinert, bla a vet jeg nå at jeg må begynne veldig tidlig og legge lista lavt. Der tenker jeg Bugle kan være til stor hjelp, ikke fordi han er lavtstående på noen som helst måte… men fordi jeg allerede har så mye klart etter utstillingen i november.
Filene ligger klare til printing hos trykkeren, det er bare å sende en mail så får jeg så mange kopier A3-str og kort jeg vil. Det kaller jeg lavterskel 😀
Men jeg er jo fortsatt meg, og rare ideer dukker opp enten jeg vil eller ikke, enten jeg er frisk eller syk: Jeg har hatt en spesielt pussig ide en stund nå, fortsatt usikker på hvordan jeg skal få det til i praksis, men hvis jeg får det til kan det bli utrolig kult. Planen er å begynne å leke med denne ideen så fort Brustua er ferdig gjenskapt.
