om blomster, overgangsalder og korona

Starter med blomst:

Øvelse i blandede teknikker, i dette tilfellet akvarell, blekk og litt pastell.

Er i så rart humør i dag at det er vanskelig å skrive fornuftig: Bland værsjuk med koronafast, selskapssjuk og en dæsj overgangsalder så får du oppskriften på min søndag. Ikke at det er en jeg anbefaler: Det er sjelden jeg føler meg direkte plaget av koronarestriksjoner, jeg har så vondt av de som virkelig sliter med ikke-valgt alensomhet, men akkurat i dag… blandet med frustrasjon fordi våren erter med blå himmel og fuglesang, men i det man prøver seg uttafor døra er det en halvmeter snø, stiv kuling og boblejakke som gjelder.

Pulten min i all sin malingflekkethet.

Så selv om jeg er av de heldige, med folk og sosialt liv nok og ellers evnen til å kose meg i mitt eget selskap og fylle dagene med mening så…..jeg tror det er ufriheten. Det å ikke KUNNE stikke bort til en venninne. Ikke kunne VELGE å reise til familien. Og foreløpig, takket være kong vinters markeringsbehov, å ikke kunne komme seg opp i skauen. Selv om jeg kanskje ikke hadde gjort noen av delene, men da hadde jeg valgt det sjæl.

Ser nå at det ikke var god nok skarphet på bildet, gidder ikke ta nytt.

Og overgangsalder-hormoner….kjæææære vene…. Gleder og sorger spiller ping-pong, heng med den som kan, tilsynelatende fullstendig umotivert og lite knyttet til faktiske hendelser.

Objektive fakta som at jeg faktisk har det veldig bra hjelper ikke det skvatt, tvert i mot gir det meg dårlig samvittighet for å sutre, privilegert som jeg er… og så har vi det gående. Flere som har det slik i blant?

om blomster, overgangsalder og korona Read More »

PORTRETT-ØVELSER FRA HELVETE

La meg bare fortelle dere dette: Med mindre dere har selvtillit av en annen verden, finnes det ikke en mer effektiv måte for en dame i sin beste alder å miste sin på, enn å tilbringe flere timer med å stirre på sitt fjeslige forfall, både forfra og fra siden OG feste det til papir. Stereo deprimerende. Fortrengning umulig.

Særlig når du til slutt ser på elendigheten på pulten, hengende, surmulende, rynkete og jævlig, og må innrømme: Jo da, det ligner…

Øvelsen handler om å lære proporsjonene, og så , ved hjelp av speil, tegne inn sine egne trekk i malen. I strekteknikk.

Fyttihæææælsike.

Fra før av har jeg komplekser for å ha utstikkende hake, nå vet jeg at den er dritlang også. Haka mi er faktisk ca 25 % lengre enn den «burde» være, i tillegg til fortsatt utstikkende. Og geipen! Hæææælsike. Måtte ta flere pauser for i det hele tatt holde ut.

Posene over og under øynene går omtrent i ett, så det forenklet jo prosessen med å tegne området rundt øyet: Sirkel. Ferdig.

Kalkunhalsen var forsåvidt heller ingen overraskelse, men å tvinge seg selv til å studere den, plassere den, tegne den….Hææææælsike.

Tror på et tidspunkt jeg gråt en skvett.

Jeg kunne ikke avslutte selvportrett-øvelsene der, for da ville jeg aldri turt å gå uttafor døra igjen, så jeg jobber med ett tegnet etter foto nå. Viser frem hele senere. Jeg sliter litt med å få det til å ligne, men det gir jeg beng i, det viktigste er at jeg blir seende ung og søt ut.

PORTRETT-ØVELSER FRA HELVETE Read More »

svartveis

malt i blekk etter eget foto av blåveis. Da jeg begynte på denne i forigårs var den lysende blå, men så kom det et lass med snø, og vipps ble den svart 😀

Som dere kanskje skjønte er denne en øvelse i ulike måter å bruke blekk på, en flytende (pun intended) overgang til vannfarger.

Her har jeg lært av «Kunstnerens håndbok», og det kuleste, synes jeg, er effekten av å væte arket først: Bildet fikk liv helt av seg selv, og at det ikke helt fulgte strekene mine ble bare stilig.

Teknikkene brukt er maskeringsvæske, vætet ark, tørrpensel og, tilslutt, tannbørste. Den står det ingenting om i Kunstnerens håndbok, men det står i min: Aldri et bilde uten bruk av tannbørste 🙂

svartveis Read More »

the vitruvian bear

eller «hva skjedde med hjelpelinjene mine???»

tegnet med pastellkritt og blyant

…og prisen for verdens mest sporty kjæreste går til….trommehvirvel…..BJARNE!….vill aplaus!!!

Når det er sagt, og ment, dukket det jo opp noen utfordringer med å tegne et ekte menneske i forhold til modeller: Ekte mennesker forholder seg ikke til maler. I dette tilfellet er feks ikke midten på midten, skulderbredden sprenger skjemaet fullstendig og håret ligger i veien for både trapeser og deltoider og jeg vet ikke hva.

Bortsett fra det: Kjempegøy å tegne!

Denne uka har jeg vinterferie: etter ferien skal jeg fortsette å øve på det jeg har lært, særlig menneskekroppen, og samtidig utvide repertoaret med flere tegneredskaper/medier som en gradvis overgang til akvarell.

the vitruvian bear Read More »

new man on the block

…and his name is Richard Smitheman.

Min opprinnelig plan var å bare lære litt, noe jeg så for meg som «nok», kropp til å komme unna med det de få gangene jeg tegner kropp, men jo mer jeg lærer jo mer forstår jeg at det er no such thing.

For meg i hvert fall. Fikk ikke helt tak på det med de lærerne jeg først hadde funnet, men nok en gang: HALLELUJA for mulighetene gitt oss av Det Store Internettet: Lete lete, og vips! Der var Richard. Som jeg kaller ham. Han kombinerer flere av teknikkene i «tegn samtidig med meg mens jeg forklarer»-videoer, og ikke bare har det gjort det lettere for meg å forstå, men nå har det jammen meg blitt morsomt også!

Jeg vet ikke hvor mange leksjoner han har liggende ute, men jeg skal i hvert fall få med meg alt jeg kan.

Mye nakenhet om dagen (fnis): Kjæresten står fortsatt modell for kroki-tegning, og jeg er også i gang med en mer forseggjort tegning av samme modell.

new man on the block Read More »

fargesterkt intermesso

…og det heter visst ikke fettstift, det heter oljepasteller «flau-emoji» + «lattermildemoji»: Nok en påminner om at det er en grunn til at jeg tar en grunnutdanning i kunstfag, ny «lattermildemoji».

Takk til «Kunstnerens håndbok» av Ray Smith for forståelig innføring i oljepasteller inkludert enkle teknikkøvelser:

Veldig gøy å gjøre noe helt annet, og jeg begynner å forstå at når jeg jobber så intenst med dette som jeg gjør, er det lurt å ha 2 (eller kanskje flere) «fag» samtidig for ikke å bli stuck, blind eller bare lei.

Innimellom å leke med sterke farger har jeg øvd videre på menneske-kroppen i form av kroki-tegning: Kjæresten har vært kjempesporty og stilt opp, OG sagt han kan gjøre det flere ganger, veldig kul fyr jeg er sammen med i grunnen ♥.

Bilder av det sa du?

Njæ…. vi får se 😀

fargesterkt intermesso Read More »

you can leave your hat on…

Modellbilde stjålet fra det store internettet.

Jeg innrømmer det: Å tegne menneskekroppen ble plutselig litt mer interessant…:-D

Nå har jeg hatt flere intense uker hvor det jeg har holdt på med har vært krevende for meg, og for ikke å brenne ut skal jeg nå ha noen dager med bare moro. Uten at jeg har bestemt hva det skal bestå av, men jeg tror jeg begynner med en eske fettstifter jeg har liggende i en eller annen skuff men har aldri åpnet.

you can leave your hat on… Read More »

tilrettelagt undervisning

Om ikke dere begynner å bli lei av å høre om hvordan jeg sliter med enkelte temaer i grunnleggende tegning, så gjør jeg det i hvert fall selv: Det blir nemlig tydeligere og tydeligere at menneskekroppen er et like stort mysterium for meg som perspektiver (hmmm).

Nå har jeg forsøkt 4 lærere, to i bokform og to på youtube, uten å ha knekt koden. Litt moro har det allikevel ført med seg: I mangel av levende modell (min kjære har vært fraværende på de kritiske tidspunktene, og jeg er uansett ikke heeeeelt sikker på om han hadde stilt opp) har jeg måttet ty til google, og du verden, der får man valuta for pengene med engang man søker «kropp», «akt» eller lignende gitt! Mer om det senere, først vil jeg vise 2 av metodene som ikke har fungert for dette huet: En med fokus på grunnformene, og en som tar utgangspunkt i skjelettet. Det dere ser her er et siste desperat forsøk bestående av å skisse oppå «modellene», etter utallige mislykkede frihåndsskisser:

Med utgangspunkt i skjelettet.
Med utgangspunkt i grunnformene.

Så nå forsøker jeg noe helt annet: Gir blaffen i alt jeg har lest og hørt så langt, og forsøker å tegne en menneske-kropp som om den var en ost. Eller vase. Eller husvegg. Det ser lovende ut så langt, følg med. Spesielt hvis du er av hunkjønn eller et annet kjønn eller ikke-binær med sans for hannkjønn.

tilrettelagt undervisning Read More »

contours of humanity

Dette er en øvelse som jeg først syntes virket helt meningsløs, for så å endre oppfatning fullstendig og synes det var gøy, nyttig og at resultatet ble merkelig uttrykksfullt. Tegning av konturen av et menneske uten å se på arket:

Neste trinn i øvelsen var å se litt på arket, men da var modellen reist hjem, så «Navnløs» overtok jobben:

Helt klart morsommere uten å se på arket i det hele tatt 🙂 En advarsel til de få personene jeg ser på jevnlig basis for tiden: Vær forberedt på å bli lokket/truet til å være modell når som helst, jeg MÅ ha levende offer innimellom selv om Navnløs gjør en kjempejobb.

contours of humanity Read More »