Gunhild i ødemarken dag 2

Legg igjen en kommentar / Travel /

Ikke nett, ikke folk, ikke vei, ut å hente ved og ut å hente vann. Og verst av alt skulle det vise seg: Ikke klokke.

Beste atelieret:

På tross av:

«Sovet dritt dårlig, en kombinasjon av testing av barskap, nytt sted, de vanlige smertene og HVOR MYE ER KLOKKA???«

(Tårnfalk)

Så:

«Liker morgener her: Jeg liker å måtte ut og hente vann (det er strålende lav sol og blikk stille bortsett fra lerka som jubler høyt i sky), fyre opp, tenne på gassen for å lage kaffevann, gå fra vindu til vindu for å se etter hare, eller rev eller kanskje en bjørn.«

Men:

«Er litt satt ut av det der med klokka: Jeg ha rett og slett ikke visst hvor styrt jeg er av klokke. Kjenner på en uro i kroppen, engstelse, problemer med å forestille meg hvordan gjennomføre dag og natt uten å vite hvilken tid det er og hvor lang tid noe har tatt eller hvor lenge det er til noe. Komplett nevrotisk. Min kjære spurte meg i går kveld om jeg ville fortsette å være uten klokke, og det vil deg. Dette er jo noe av vitsen med prosjektet.«

Ække her for å ha det enkelt for pokker.

Tirsdagen ble i hovedsak fuglekikkingens dag: Ruslet så langt jeg kom på beina i alle retninger og fotograferte fugler, noe jeg ikke er spesielt god til men synes er gøy, innimellom tegning og maling:

(Grønstilk)

«Det ble fort varmt utover formiddagen, og snart var jeg på sydenferie og lå på verandaen i bikini. Helt fantastisk! Leste en bok i løpet av dagen, og på det jeg trodde var kvelden, som sener viste seg å ha vært ettermiddagen, gikk jeg en tur vestover til barndommens badeplass. «

(Lat linerle)

Fra sætra kan man se fjellvegen: Den er stengt i vinterhalvåret og frem til den blir trygg for ferdsel igjen. I løpet av tirsdagen kjørte en veireparasjonsbil (vet ikke hva de heter?), og det, sammen med det tørre, varme været gjorde at jeg følte meg ganske trygg på at veien ville åpne innen jeg skulle hjem.

Klokka plaget meg mye mindre enn dagen før, og nettet savnet jeg ikke i det hele tatt, bortsett fra som en upraktisk greie i forhold til ting som kart, værmelding og fuglebok.

Tirsdagen var rett og slett bare en fiiiiin dag. Som første dag på ferie. Avslapning, utforsking, hvile.

Det skulle bli annerledes.

Gunhild i ødemarken dag 2 Read More »

Gunhild i ødemarken

4 kommentarer / Ukategorisert /

Ikke nett, ikke folk, ikke vei, ut å hente ved og ut å hente vann. Og verst av alt skulle det vise seg: Ikke klokke.

Første dag:

Uvirkelig. Jeg har tenkt på det så lenge, planlagt det så lenge, jobbet så hardt for å få det til og gitt det så stor betydning at når jeg nå sitter her og ser ut over setervollen og ned til bekken der vi sjøsatte pinnebåter som barn – så kjennes det som å være i en filmkulisse.

Det har vært litt for spennende de siste dagene i forkant: Det så ut til at vi ville komme akkurat så midt i sesongskifte at det ikke ville være fremkommelig hverken med bil, ben eller ski. Eller båt for den saks skyld. Jeg og bror tok sjansen på ski, iom at vi egentlig trengte pulk for å få med alt som trengs i ødemarken for en uke, og det gikk akkurat: Dagen etter var snøen i veien/skiløypa borte. Men vi fikk en nydelig tur inn, 7 km er det, og oppfant muligens en ny idrettsgren, barmarks-ski, samtidig.

Bror dro avgårde igjen, og så satt jeg her da. Eller nei, jeg gikk. Og gikk, inn i alle rom, inn i uthus, rundt lykkja, så kjente steiner, klappet skigarden, lykkelig og litt vemodig: Mange gode barndomsminner knyttet til dette stedet.

Gjentok inni meg, og etterhvert høyt: Jeg GJORDE det! Jeg GJORDE DET!

Da jeg var ferdig mimret og vandret, ommøblerte jeg stua til et nydelig atelier med utsikt vestover. Flyttet det digre spisebordet inntil vinduet og dekket det med plast, og pakket ut pensler og akvarellfarger og oljekritt og blyanter og papir av alle slag. Men blekktegninger blir det ikke, for flaska hadde knust i bagasjen: Takk og halleluja for tette plastposer.

Fant barskapet, stjal litt likør, og så skjer det:

«Oppdaget akkurat at jeg også er uten klokke: Min gammeldagse Nokia har ikke klokke som automatisk stiller seg, og dermed vet jeg ikke om jeg er sulten? Trøtt? Må på do? Så langt (kort) i denne ekspedisjonen er dette min største utfordring.

Skal bare la alt synke inn resten av dagen (ettermiddagen? Kvelden?) tror jeg.»

Flyttet en gammel mosegrønn ørelappstol bort til vinduet i kammerset mot sør, noe som gav meg en nydelig utsikt (det er det for så vidt fra alle vinduer) ned mot myra og bekken (og en rovfugl jeg ikke greide å identifisere og som irriterte meg grønn): Perfekt for skriving. Men:

«Hvor mye ER klokka??? Er det for sent å gå tur? Skal jeg legge meg?«

Fant meg en stein et stykke ovenfor husene og satt der en stund og kontemplerte uttrykke «nissen ble med på lasset».

«Prøver å få tak i B for å spørre hvor mye klokka er, men han tar ikke telefonen og risikerer å miste plassen som nærmeste pårørende hvis han ikke ringer meg opp igjen innen en halvtime. Vanskelig å håndheve iom at ikke har klokke. Drikker kakao halvblandet med likør så lenge, det hjelper litt. Langt igjen både til ro i sjel og åndelige åpenbaringer«

Gunhild i ødemarken Read More »

Join me on a trip down…

1 kommentar / Travel, Ukategorisert /

(Bilde fra Google)

…Memory Lane/Healing Lane/Internetdetox Lane/What the Hell did I do now Lane:

Bare å velge, antagelig blir det alle. Ingen mening i det jeg skriver sier du? Ok:

Jeg skal på Reise igjen; ikke at jeg ikke har vært på turer de siste årene, flotte turer tom, men dette er altså en Reise:

Andre pinsedag, altså førstkommende mandag, reiser jeg langt inn i fjellheimen til en gammel seter uten strøm og nett. Ingen bilvei på denne tiden av året, mange km på bein eller ski med oppakning, ingen mennesker i mils (bokstavelig talt) omkrets. Der skal jeg være en uke – alene. Det eneste som er med (bortsett fra mat og nødvendigheter, herunder en flaske mjød) er tegne/malesaker, kamera, dagbok og turtøy. Telefonen blir igjen hjemme; jeg har skaffet meg en gammel Nokia som man kan ringe og sende sms med, og det var en trip down memory lane i seg selv å få den i hånda.

Bilde fra Google

Setra jeg låner er et sted jeg kjenner og var mye på da jeg var barn, men nå er det noen år siden sist. Takk snille utlånerne ♥

Men hvorfor i alle dager??? ser jeg for meg du spør deg selv: Syden er funnet opp, hoteller er funnet opp, storbyer, restauranter og severdigheter er funnet opp.

Og hvordan??? er kanskje også et spørsmål som melder seg: Jeg har jo ikke akkurat skrytt av min gode helse de siste årene, og dette høres krevende ut. Jeg svarer på det siste først: Et meget godt støtteapparat, med hjelpemannskaper både til reisen og her hjemme. I tillegg til det er jeg nå, endelig, etter mange år med begrensninger og dertil tilhørende forbannelser over det helsikes skrøpelige skroget jeg har blitt tildelt, friskere. Ikke noe mirakuløst, og heller ikke noe jeg har tenkt å gå i detalj om, men takket være helsevesen og egen innsats har jeg nå en kropp det går an å leve med og i.

Men veien hit har vært lang og smertefull, og da nærmer vi oss svaret på hvorfor, men for å få det må både jeg og du vente: For det første er jeg sannelig ikke helt sikker selv: Noen ganger har jeg (og sikkert flere enn meg) bare en sterk følelse av at noe er viktig. Slik er det med dette. Jeg vet det har noe med bearbeiding av sterke inntrykk og krevende opplevelser de siste årene å gjøre, og noe med nysgjerrighet i forhold til hva som kan skje kreativt på en uke under slike forhold å gjøre, og mer tror jeg, men det blir å vente på.

Jeg får ikke oppdatert underveis uten nett, men det blir skrevet dagbok på gamlemåten, og når jeg er vel hjemme håper jeg å kunne fortelle hva dette viste seg å være viktig for. Forhåpentligvis illustrert med noen gode bilder.

God tur til meg 🙂

Join me on a trip down… Read More »

Ingen skal beskylde meg for å overøse dere med innlegg….

Legg igjen en kommentar / Paintings /

…eller å være hyperaktiv på hjemmesiden generelt:

Hjemmesiden min og jeg har hatt samarbeidsproblemer helt siden oppstart, og om det er et forhold som kan la seg reparere vil snart vise seg: Jeg anser dette som siste forsøk på å finne hverandres gode sider, være åpne og tolerante og respektere hverandres styrker og svakheter. Og hvis ikke så til H med hele greia.

Jeg TROR jeg i dag har klart å legge til noen nye bilder i Galleriet, som feks dette:

men er slett ikke sikker. Sjekk gjerne ut mappene Acrylic og Aquarelle. Det jeg er helt sikker på er at jeg IKKE greide å legge til titler og sånt; har brukt en halvtime på å skrive tekst og borte er den.

Ingen skal beskylde meg for å overøse dere med innlegg…. Read More »

utstilling OMK 2021

Legg igjen en kommentar / Ukategorisert /

er ikke over enda: Så langt har dette vært en velsignet pause fra de mer krevende sidene ved livet mitt, en påminnelse om at jeg er mer, og kan mer enn å være pasient og klient. En påminnelse om gleder og muligheter og muligheter for gleder, en demonstrasjon av at selv om jeg må leve med begrensninger, så er det en uendelighet av verdier som kan skapes innenfor disse.

Muligheter og håp.

Utstillingen i seg selv går svært bra, med godt besøk og mye salg både for Eva og meg. Jeg har hatt fri et par dager nå i uka, men fom i ettermiddag er jeg på plass for innspurts-helga. Kom innom oss da vel 🙂

utstilling OMK 2021 Read More »

å selge vann i Sahara

Legg igjen en kommentar / Learning, Watercolour /

hadde ikke jeg klart. At jeg i det hele tatt selger bilder er et mirakel: Jeg er klinisk markedsførings-hemmet, samt uten vilje til å lære. Eller prøve.

Som for eksempel nå: Betyr det at det har vært stille fra meg på sosiale medier at jeg ikke har gjort noe? Neida. Det er bare så mye tryggere å sitte alene ved pulten sin og kose seg enn å skulle la andre se det, les blottlegge seg. Jeg sliter med det faktum at man må vise frem det man lager hvis noen skal se det.

Jeg har aldri påberopt meg høy intelligens…

…bortsett fra på farger. Kulørt intelligens?

Markedsføringskonsulent søkes. Får ikke betalt. Hadde vært fint om vedkommende kunne betale meg for å jobbe for meg faktisk.

å selge vann i Sahara Read More »

øvelse: båt på hav i solnedgang

Legg igjen en kommentar / Learning, Watercolour /

Da har man begått sin første båt. Jeg er ikke spesielt interessert i båt, jeg er litt redd for båt, jeg blir noen ganger syk i båt, jeg er født og oppvokst så langt fra båt som mulig i dette landet: Fordommene mot båt har vært påtrengende.

Og så viste det seg å være kjempegøy! Og mye lettere enn jeg trodde, med god hjelp av mr. Newton:

Min første båt (høres ut som tittelen til en barnebok):

Er ganske fornøyd, men nå går jo ikke opplegget mitt ut på å dvele ved hvor flink jeg er men tvert i mot å utfordre alt jeg ikke er så god på, så jeg ber dere fokusere på himmelen: Jeg gremmes. Himmel og vann har alltid vært vanskelig for meg, og jeg vet jeg ikke er alene om å oppleve det slik. Her synes jeg vannet ble helt greit, jeg skjønte liksom greia ut i fra forklaringen, men himmelen – not so much. Himmelske øvelser neste.

øvelse: båt på hav i solnedgang Read More »

NEWTONS TREES

Legg igjen en kommentar / Learning, Watercolour /

William Newtons akvarellbok er bare vakker. Og veldig god som lærebok, har brukt den i perioder over flere år. Nå er det ekstra motiverende å finne den frem igjen, for det er nok et tegn på at jeg nærmer meg det jeg er ment å skulle drive med…

Mr. Newton har inspirert meg til mange av trærne jeg har laget tidligere, men mye er glemt derfor:

Flere trær skal males, og så vurderer jeg å male en båt. På havet. Liker ikke båt og vann, i maleforstand, så der må jeg presse meg litt i såfall.

NEWTONS TREES Read More »

learning by painting

Legg igjen en kommentar / Learning, Paintings, Watercolour /

Er for alvor over på akvarell nå, og det er GØY! Jeg fortsetter med anatomi- og skisseøvelser nesten daglig, men lista er lagt for øvelser som ligner mer på ordentlige bilder nå. Her har jeg lekt meg videre med blandingsteknikker: mest fordi jeg gikk tom for blekk er denne med akvarell og kull:

Kanskje ikke så lett å se, iom at sommerfuglene og tannbørstespruten fortsatt er med, men jeg eksperimenterer med en for meg uvant måte å male på her: Jeg har startet med helt vått papir med 3 farger, jobba med det en stund vått i vått, og så latt det tørke. Dette betyr at jeg ikke har helt kontroll på hva som skjer, og så er målet å bruke det som måtte dukke opp. I dette tilfellet ble det disse, en slags flyvende maneter:

Når jeg ser på hele bildet nå er jeg ikke sikker på hvorfor jeg følte jeg måtte legge på sommerfuglene, mulig jeg skal gå sommerfugl-turkey og se hva som skjer. Hensikten her er nemlig, i tillegg til å lære og å eksperimentere med nye farger og teknikker, å stimulere fantasien til å finne nye veier.

learning by painting Read More »