kunstnerkarantene

Legg igjen en kommentar / Art exhibits, Watercolour /

Fom og med onsdag innførtes kunstnerkarantene her i huset. Det vil si at kunstnaren sjølv går inn i seg sjølv og, som tittelen antyder, sitt eige hus, og blir der. I den hensikt å begå kunst.

Som før sagt: Dette med kreativ tørke skjer i en eller annen grad før hver utstilling, men: Jeg kan ikke huske å ha tilbrakt SÅ mange timer ved pult og staffeli uten noe som helst å vise for det som jeg har gjort denne gangen. Frustrasjonen har nådd høyder ikke en gang jeg kunne ha forestilt meg, og jeg er kjempegod til å være frustrert.

Jeg har lenge holdt på med en type akvareller som jeg har stor glede av å lage, men som jeg er SUPER usikker på om duger til noe mer enn «bare» å være morsomme for meg å male. For det er liksom ikke helt nok når man maler til utstilling. For sikker hets skyld er denne teknikken også tidkrevende, så hvert bilde tar en halv uendelighet å lage, men jeg klarer ikke stoppe.

11-19 november folkens, galleri OMK, Briskebyveien 50, Oslo

Smakebiter fra litt av hvert, makkverk eller mesterverk, søplebøttemat eller galleriveggmateriale, forarbeide til noe stort eller bortkastet tid: I skrivende stund er det i det blå:

Nå tar jeg en karantenepause (veldig greit når en selv lager karantenereglene) og drar en tur til Lillehammer for å hente moralsk støtte (og tenke på noe annet enn mine egne nevroser) hos mor og bestevenn.

kunstnerkarantene Read More »

en morgenfugls bekjennelser

Legg igjen en kommentar / ...and now for something completly different /

Klokka er 7.

Jeg har vært oppe i 1,5 time, og da hadde jeg drukket kaffe på senga en halvtimes tid først. Pleier å lese nyhetene til kaffen, men de hadde ikke stått opp enda. Det er et ensomt liv.

Jeg har fyrt opp i huset, kost med katten, trent styrke på stuegulvet, dusjet og satt på en vaskemaskin. Helt alene. Jeg har sendt en mld til kjæresten min, men venter ikke svar på den på et par timer enda. Det er for tidlig å kontakte venninna jeg har planer om å ha planer med i kveld. Pus gikk ut igjen, og det er for mørkt til å se kuene som går på jordene rundt huset. De er ellers fine og se på og kan regnes som et slags selskap.

Så akkurat nå er jeg litt sur på mennesker som sover lengre enn til 7 og får meg til å føle meg ensom på morgenen. Ganske mange av folka mine vil mene det er helt fortjent: De har endel erfaringer med at jeg slokner før 21 når de kunne tenke seg selskap av meg. Jeg prøver i blant å få andre til å forstå hvor feil de tar ved ikke å være A-mennesker, men lykkes i liten grad. Av flere, til dels gode, årsaker, jeg innser det.

I mine øyne finnes det nesten ikke noe bedre enn å våkne sammen med dagen og lyset. Hustrig og kald, sitte på peishylla med kaffen og bli varm mens verden sakte avdukes utenfor stuevinduet. Rimfrost på bakken, småfugl i bjørka og kanskje et rådyr på jordet. Eller, på denne tiden av året, en ku eller ti.

I min verden har ikke kvelden noe å stille opp med mot klokka 6 en mandag morgen i oktober. Ha en fin dag 🙂

en morgenfugls bekjennelser Read More »

En flytende øy og en manat

Legg igjen en kommentar / Art exhibits /

Husker dere disse?

Dette er akrylmalerier fra noen år tilbake: De er i privat eie og kommer aldri for salg, men jeg fikk trykket opp kopier for å selge. De var med på et par messer og utstillinger, og noen ble solgt, men resten har gått litt i glemmeboka. Eller glemmeskapet: Jeg har lagret de på toppen av et skap jeg ikke når opp til, og der har de blitt liggende.

Jeg synes alltid det er ok å ha ting i ulike prisklasser når jeg stiller ut, og både Eva og jeg har feks alltid kort o.l. I år er jeg enda mer bevisst på dette, og det var dermed på tide å finne seg en stol og klatre opp på skapet.

Kopiene er i høy kvalitet og i litt mindre størrelse enn originalene:

«Manatee», 43×43 cm pluss en 3 cm hvit kant rundt hele.
«Floating island», 60×44 pluss en 4 cm hvit kant oppe og nede og 3 cm på sidene.

11 til 19 november folkens, Galleri OMK, Briskeby, Oslo, Norway 😀

En flytende øy og en manat Read More »

blomster fritt etter fantasien

Legg igjen en kommentar / Drawings, Paintings /

Lekt meg litt med akvarell og blekk igjen, laget masse rart og til dels stygt, men disse likte jeg:

Frem til disse dukket opp så har jeg hatt en slik dag hvor jeg synes jeg har gjort noe hele dagen, sto opp tidlig og allting, og plutselig er klokka 16 og ingenting har blitt gjort??? Tiden har blitt spist opp av ting som hups: Kortet mitt har gått ut, og jeg trodde jeg hadde lagt inn det nye alle steder, men det hadde jeg visst ikke, bla ikke på webhotellet. Og hups: Når jeg skal legge inn nytt kort så er nettet så treigt at jeg kunne sykla meg en tur mellom hver side som blir lastet opp. Eller hups: Jeg har fått kyr på beitet rett foran verandaen, og det er så koselig at jeg bare må ta med meg kaffekoppen ut og se på dem en stund 🙂

blomster fritt etter fantasien Read More »

trenger innspill:

Legg igjen en kommentar / Art exhibits, Drawings, Watercolour /

Jeg sliter (som vanlig) med å komme ordentlig i gang med produksjonen til utstillingen som åpner 11 november (og varer helt til og med 19 november): Jeg KAN fungere godt under press, men det må være riktig press, og nok men ikke for mye press, og helst press jeg har bedt om, eller kanskje press jeg ikke har kontroll på selv, eller….? Veit da pokker jeg, i hvert fall har ikke optimal fungering slått inn enda.

Og som et resultat av å prøve å presse meg selv lager jeg en del som ikke kommer gjennom forværelset til sensuren en gang. Bortkastet papir og maling tenker jeg da, og så øker presset, definitivt på feil måte. Jeg korrigerer meg selv og sier: det er selvfølgelig ikke slik at jeg er ment å skulle skape stor kunst hver gang jeg setter en blyant på arket, det er jo alle forsøkene som leder meg til det som blir ordentlig bra! Men jeg har altså så liten troverdighet.

Har dere lagt merke til at jeg nå, bla på denne hjemmesiden, omtaler meg som kunstner? Jeg har i alle år frem til de senere opplevd den tittelen som fremmed, og har bla brukt «billedskaper» i stedet, men etter hvert har jeg innsett at når man er SÅ nevrotisk i forhold til det man forsøker å skape, så full av tvil, selvransakelse og selvkritikk, så selvsentrert, selvkritisk og følelsesstyrt, ja da må man være en ekte kunstner 😀

Uansett, poenget her var: Her er noen smakebiter av noe som KANSKJE kan bli til noe, men jeg mangler en forgrunn og klarer ikke å se den for meg:

Noen som har ideer? En hjort har vært prøvd uten hell, (mulig jeg bare er dårlig på å tegne hjort), men jeg ser for meg noe levende, virkelig eller fantasi. Eller kanskje noe helt annet enn det jeg pleier å ha? Blir veldig takknemlig for innspill, i kommentarfeltet her eller på gallerigb

trenger innspill: Read More »

noe av det stolteste jeg har vært

2 kommentarer / ...and now for something completly different /

Dere som har fulgt meg en stund er kjent med mitt anstrengte forhold til denne hjemmesiden. Kort oppsummert: Domenet har vært mitt i årevis, men jeg har aldri egentlig skjønt hvordan jeg skulle bruke det bortsett fra å skrive et og annet innlegg. Hovedgrunnen til dette dårlige forholdet har bunnet i at jeg har sett alle mulighetene som har ligget her, på skjermen 30 cm fra trynet mitt, men ikke vært i stand til å utnytte de. For en utålmodig middeladrende dame med lett hissig temperament har dette vært frustrerende og uholdbart i lengden.

I sommer bestemte jeg meg derfor for å avslutte forholdet. Jeg ba tom B (kjæreste og datamann, red. anm.) om å slette hele faenskapet. Av en eller annen grunn jeg ikke husker ble ikke dette gjort med en gang, men jeg gikk i gang med å finne alternative hjemmesideløsninger med utgangspunktet: Det kan da vel for helvete ikke være så vanskelig (som jeg syntes WordPress hadde vært) for et vanlig oppegående menneske å lage seg en hjemmeside. Jeg lette og leste, og jo da, det finnes masse muligheter der ute, noen av dem enklere, noen tom for dummies, men så var det alltid et eller annet. For dyrt, for rart, ikke lett å tilpasse til mitt behov eller andre ting. Og så var det jo dette med domenenavnet da…

Lang historie kort (det toget har vel strengt tatt gått): Jeg endte opp med en vri av konklusjonen fra forrige avsnitt: Det kan da vel for helvete ikke være så vanskelig å lage seg sin egen hjemmeside av den man allerede har. En datakyndig venninne minte meg på at det er noe som heter youtube, og jeppsi peppsi: Der fant jeg kurs i WordPress.

Så et par måneder nå har jeg sittet foran pc’n med pad’en ved siden av, og fulgt et trinn for trinn kurs med en vennlig og alltid oppmuntrende og lærer, og sett 30 sekunder, stoppet og gjort selv, sett 30 sekunder til, gjort selv og… dere skjønner hvor jeg vil. Jeg fullførte aldri kurset, for etter hvert som jeg gradvis forsto selve oppbyggingen ble det stadig enklere, og snart var det i grunnen bare snakk om å legge inn de timene som skulle til for å redigere og få opp alle bilder i alle gallerier.

Noe av kunsten viste seg å være å velge riktig mal, og jeg bytta bort den gamle med en ny. Dermed slettet jeg også alt det gamle og fikk en ekte ny start. Malen ble valgt bla fordi den er fin å lage gallerier med, men jeg har også lært meg å trives med blokk-systemet som denne malen (og masse andre) bruker.

Og nå… Jeg har ikke hatt sånn mestringsfølelse på flere år. Det er kanskje ikke verdens mest fancy side, den har ikke alle funksjonaliteter i verden, men den har alt jeg ønsker den skal ha, den er funksjonell, den ser ut slik jeg vil og sist men ikke minst: Den er laget av meg, oppdateres av meg og eies av meg 🙂

noe av det stolteste jeg har vært Read More »

Aftermath

Legg igjen en kommentar / Travel, Ukategorisert /

Jeg var ikke sikker før jeg dro, men nå vet jeg hvorfor

«Ikke nett, ikke folk, ikke vei, ut å hente ved og ut å hente vann. Og verst av alt skulle det vise seg: Ikke klokke»:

-Det begrensede antallet sanseinntrykk/informasjon/oppgaver man har å forholde seg til

-Sjeleboten i de grunnleggende gjøremål, vann og ved

-Å sitte i en god stol å se ut

-Ro, tomhet, stillhet

-Fugler og dyr

-Å se og høre våren komme uten konkurrerende inntrykk

-Reisen i min egen historie og familiehistorien

Lærdom fra en seter:

-En dag er utrolig lang – og dermed full av muligheter – når den ikke spises opp av en skjerm.

-Jeg verken trenger eller har godt av så mye alenetid som jeg har trodd.

-Jeg ønsker å jobbe videre med tidsstresset mitt, med mindfulness, ikke selvkritikk eller selvkjeft.

-Andre har også lidd under tilstanden jeg har vært i. Det ønsker og klarer jeg å forholde meg til nå.

-Diverse lure ting i forhold til helse

-Jeg har denne uka bearbeidet traumene fra de siste årene ferdig. De skal alltid være der som en erfaring, men ikke lengre en negativ påvirkning eller begrensning.

Og: Nokiaen, helt uten nett, har fått et eget simkort, og er nå min faste telefon på dagtid hjemme ♥

Aftermath Read More »

Gunhild i ødemarken

Legg igjen en kommentar / Travel /

Ikke nett, ikke folk, ikke vei, ut å hente ved og ut å hente vann. Og verst av alt skulle det vise seg: Ikke klokke.

Dag 6

Siste hele dag på sætra.

«Full tegne/maledag er planen, samt å finne ut av det som har vært en litt artig teoretisk mulighet, men som kan vise seg å bli meget reell: Å måtte gå 7 km hjem med hælbetennelse på begge ben. Veien er nemlig fortsatt ikke åpnet»

«Vi har en vinner (antatt, litt tidlig for medaljer) på tidsbom, ikke størst men mest omfattende: Ringte B da jeg trodde kl var 12 og mente han burde være våken etter grillkveld med gutta. Det var han ikke, for klokka var 0950. Unnskyldte meg og lot ham sove videre, og så skjønte jeg at det betød at jeg hadde meldt bestevenn Ra ca 0700 (det er LØRDAG) og stått opp ca 0500 (etter å ha stått opp enda tidligere men lagt meg igjen for å sove «lenge»), spist frokost ca 0630 og en diger feit lunsj 0930. Alt ca. Mitt eneste forsvar er at det er overskyet i dag. Nevnte jeg at jeg vaska håret (jepp, fant en løsning) ca 0530?«

Senere:

«Så blir det å gå til Nordseter: Vegen åpner ikke før onsdag. Ikke helt det jeg ønsket meg iom at jeg allerede har tøyd sener og ledd til det ytterste, men samtidig poetisk riktig: Da får jeg hele barndomsfjellet. Sitter stille som en mus, setter ikke føttene i bakken annet enn når jeg må».

Den siste kvelden min på sætra gikk jeg fra vindu til vindu og bare så. Tårnfalken holdt avskjeds-akrobatikk-oppvisning ved solnedgang. Standin for elg.

Gruer meg til i morgen men gleder meg til i morgen.

Gunhild i ødemarken Read More »

Gunhild i ødemarken

Legg igjen en kommentar / Travel /

Ikke nett, ikke folk, ikke vei, ut å hente ved og ut å hente vann. Og verst av alt skulle det vise seg: Ikke klokke.

Dag 5

«Sitter med morgenens andre kaffekopp i ørelappstolen ved vinduet og tenker på nisser: Jeg hadde jo invitert med en håndfull nisser på lasset hit, men jeg innser nå at jeg ikke hadde oversikt over antallet. Ikke ovveraskende; jeg er elendig i matte. Det ble med flere enn jeg visste om, og i tillegg var ikke alle nissene jeg hadde invitert den jeg trodde de var. Og noen hører sammen på måter jeg ikke var klar over, og andre er mye eldre enn antatt».

«For eksempel tror jeg den første nissen, en av de mest betydningsfulle nissene, ble født ut av en helt annen krise, sånn ca 100 år siden: Det var første gang jeg erfarte hvordan det er å kjempe for det som var mitt og det som gjorde livet verd å leve. Den styrken jeg fant i meg selv da, den innbitte, grenseløse viljen og kraften som gjorde at jeg klarte meg var uvurderlig da, men på en eller annen måte slapp den ikke helt taket selv da den ikke trengtes lengre. Det som skulle vært en kun-for-kriser-modus etablerte seg som en liten permanent sammenbitt nisse-faen alltid beredt til kamp. Enten det var nødvendig eller ikke».

Endte med å pakke full langtursekk rett etter dette, og la avgårde østover i retning Hornsjø. Det ble en himmelsk turopplevelse i strålende vær og ubeskrivelig natur, mindful og en halv bl. a. takket være fravær av nett og Nokiaen avslått i sekken. Fuglegudene var også med meg, og jeg SÅ gjøk: Ja da, vi har alle HØRT gjøken hver vår siden vi var små, men jeg vedder på at du aldri har SETT den. Skremte opp et par ryper som verken var fugl eller fisk, dvs midt i mellom sommer og vinterdrakt, og ble stående fjetret og se på et ravnepar som danset luftballett, så grasiøst som det kan få blitt.

Hadde med lunsj og var ute i flere timer (antatt), og da jeg kom tilbake sovna jeg på plattingen. Våkna og spiste litt, før jeg sovna igjen på divanen:

«Fryser og svetter om hverandre, tror ikke jeg er syk, bare utmattet fysisk (skulle jo virkelig ikke gått på de ødelagte beina mine i dag) og psykisk. Helt ok. Lytter til kroppen (blæh) og blir på divanen. Ikke gjøre noen ting, bare hvile. Og drikke littegranne vin».

Gunhild i ødemarken Read More »