…og her kommer en akvarell: iom at jeg nå leker med å lage bilder ut i fra fantasien blir det lite å fortelle om inspirasjon, men: Med mindre man bor i en pappeske inni en større pappeske inni en lyd og lysi-isolert kjempestor pappeske blir vi seff alle inspirert og påvirket av noe. Uansett hva jeg fester på papir eller lerret kommer det fra flere steder enn bare min fantasi, men jeg opplever en større grad av autentisitet i det som ender opp på papiret nå enn tidligere.
Det innebærer for min del at det blir endel mørkere bilder, fordi de mer alvorlige sidene slipper igjennom.
let them come
Ofte har det vært lettere for meg å male det mørke i perioder hvor livet mitt ellers er overveiende lyst. Lurer på om flere har det slik?
Har jeg fortalt hva som er hovedtemaet for denne maleperioden («Hei, jeg heter Gunhild og jeg er periodemaler»)?
Egen fantasi.
Bort fra tanken om å burde lære mer, burde kunne mer, burde forstå mer, fri fra alle former for Burdisme egentlig.
Fri
Fantasien min er jo nærmest grenseløs, på godt og vondt, og jeg har strevet mye med å få den inn i det jeg har innbilt meg er akseptable former. Når jeg skriver det nå husker jeg ikke helt hva jeg tenkte på, men jeg tror det handler om den malen på hva som er en kunstner som jeg har skapt inni hodet mitt, og som jeg selv ikke har fått til å passe inn i.
Ingen bilder å se etter, ingen maler å passe inn i, verken teknikkmessig eller resultatmessig: Farger, materialer og teknikker etter innfallsmetoden, raske skisser, musikk som rister murveggene i kjeller-atelieret mitt. Resultat er, om ikke likegyldig så underordnet, prosessen er frigjørende 😀
Lekt meg litt med akvarell og blekk igjen, laget masse rart og til dels stygt, men disse likte jeg:
Frem til disse dukket opp så har jeg hatt en slik dag hvor jeg synes jeg har gjort noe hele dagen, sto opp tidlig og allting, og plutselig er klokka 16 og ingenting har blitt gjort??? Tiden har blitt spist opp av ting som hups: Kortet mitt har gått ut, og jeg trodde jeg hadde lagt inn det nye alle steder, men det hadde jeg visst ikke, bla ikke på webhotellet. Og hups: Når jeg skal legge inn nytt kort så er nettet så treigt at jeg kunne sykla meg en tur mellom hver side som blir lastet opp. Eller hups: Jeg har fått kyr på beitet rett foran verandaen, og det er så koselig at jeg bare må ta med meg kaffekoppen ut og se på dem en stund 🙂
Hjemmesiden min og jeg har hatt samarbeidsproblemer helt siden oppstart, og om det er et forhold som kan la seg reparere vil snart vise seg: Jeg anser dette som siste forsøk på å finne hverandres gode sider, være åpne og tolerante og respektere hverandres styrker og svakheter. Og hvis ikke så til H med hele greia.
Jeg TROR jeg i dag har klart å legge til noen nye bilder i Galleriet, som feks dette:
men er slett ikke sikker. Sjekk gjerne ut mappene Acrylic og Aquarelle. Det jeg er helt sikker på er at jeg IKKE greide å legge til titler og sånt; har brukt en halvtime på å skrive tekst og borte er den.
Er for alvor over på akvarell nå, og det er GØY! Jeg fortsetter med anatomi- og skisseøvelser nesten daglig, men lista er lagt for øvelser som ligner mer på ordentlige bilder nå. Her har jeg lekt meg videre med blandingsteknikker: mest fordi jeg gikk tom for blekk er denne med akvarell og kull:
Kanskje ikke så lett å se, iom at sommerfuglene og tannbørstespruten fortsatt er med, men jeg eksperimenterer med en for meg uvant måte å male på her: Jeg har startet med helt vått papir med 3 farger, jobba med det en stund vått i vått, og så latt det tørke. Dette betyr at jeg ikke har helt kontroll på hva som skjer, og så er målet å bruke det som måtte dukke opp. I dette tilfellet ble det disse, en slags flyvende maneter:
Når jeg ser på hele bildet nå er jeg ikke sikker på hvorfor jeg følte jeg måtte legge på sommerfuglene, mulig jeg skal gå sommerfugl-turkey og se hva som skjer. Hensikten her er nemlig, i tillegg til å lære og å eksperimentere med nye farger og teknikker, å stimulere fantasien til å finne nye veier.
Så kom meldingen om at Lunnerfolk skal holde seg hjemme i Lunner, med mindre de har jobb i andre kommuner uten mulighet for hjemmekontor. Da meldingen kom var jeg allerede ute av kommunen. Lovlydig borger er jeg, men når jeg nå allerede var retningslinjebryter kunne jeg like gjerne fortsette med det de få kilometerne som var igjen til kjæreste og bonusbarn i Drammen.
Vi koste oss kanskje litt ekstra i går kveld, vel vitende om at vi, som i mange henseender regner oss som en husstand og er vant til å dele hjem (og eventuelle smittestoffer) her eller der flere dager i uka, nå kan bli splittet.
«Driiiiving home for corooooona…» sang jeg altså der jeg for nordover langs tynt befolkede E18 og RV4 på formiddagen i dag. En tung følelse i brystet, bekymringsrynka i panna strakte seg hele veien rundt, men tross alt skulle jeg hjem til mitt trygge hus fullt av mat, nettforbindelse og alle jeg er glad i bare et pling unna.
Jeg bekymrer meg for mangt, som langtidseffekten på samfunnsøkonomien, å måtte være uten kjæresten min, og at de mister oversikt over antall smittede fordi ikke alle blir testet. Jeg har ergrelser, som at helgeturen til Belgia røk og at jeg ikke kan bevege meg fritt.
Her i landet er vi ikke vant til frykt og usikkerhet på et slikt nivå, de fleste av oss har aldri opplevd det. Det tar litt tid å omstille seg. Jeg tenker at i denne situasjonen er min egen frykt og mine uleiligheter noe jeg må tåle å stå i, ja mer enn det: De er kanskje til og med del av en erfaring jeg har godt av. Frykt og bekymring skal i hvert fall ikke ligge til grunn for hvordan jeg velger å handle.
For slik er det folkens: I disse dager forholder man seg til informasjon fra sikre kilder, man følger retningslinjer, og man tenker på andre enn bare seg selv. Ferdig snakka.
For de som synes illustrasjonen var litt smakløs: jeg er egentlig enig. Men jeg hadde så lyst til å male den, og jammen har jeg begynt på en til (hendaforanansiktetemo)
Jeg og Jante har som kjent et langvarig og ikke spesielt kjærlig forhold, og han stikker gjerne innom på besøk når jeg på en eller annen måte signaliserer til omverdenen at jeg tror jeg kan noe.
Han har sin jobb og jeg har min, og etter mange år har vi funnet en måte å fungere i hverandres selskap på: Han må fortelle at jeg ikke er bra nok, og jeg må velge om jeg vil høre på ham. Det fungerer stort sett greit for oss begge, oftest best for meg tror jeg 🙂
Jeg vil gi dere noen priseksempler, dersom dere lover å ta med i betraktningen at her er det mange ting som påvirker, så det er ikke sikkert at deres tilbud blir nøyaktig det samme som et eksempel her:
Blyant eller kritt-tegning (sort/hvitt eller sepia/hvitt) str. A4 ca. 650,-.
Akrylmaleri str. 70×50 ca. 4000,-.
Og så må jeg gjenta meg selv: jeg bruker lang tid, spesielt på malerier, så dersom dere ønsker noe spesielt til feks et bryllup eller en bursdag, noe som må være ferdig til en spesiell dato, så vær TIDLIG ute 🙂
Dere som har fulgt meg en stund vet at jeg «alltid» har sagt nei på spørsmål om jeg tar bestillinger. Jeg har gjort noen få unntak, men nå planlegger jeg å åpne opp for denne muligheten for alle. Det blir for eksempel mulig å bestille et akrylmaleri av din favorittutsikt:
(i privat eie) malt etter eget foto
Eller et sort/hvitt tegnet portrett (uten rutene seff, jeg var ikke forberedt på at denne skulle bli så bra så jeg gjorde ikke ordentlig forarbeid):
(i privat eie) tegnet etter eget foto
…eller en kritt-tegning av et kjæledyr:
(i privat eie) tegnet etter eget foto
Eller noe helt annet. Er du spesielt glad i kjøleskapet ditt kan jeg sikkert tegne det også 🙂
Dette er altså en heads up, jeg kommer tilbake med mer info. Tar med en heads up til: Jeg bruker lang tid, så dersom du allerede nå ser at dette kunne vært noe for deg, til feks en gave til en spesiell anledning, så vær tidlig ute.
Akrylmaleri etter foto av originalt maleri av Leon Nilsen. Originalen først:
Det er faktisk første gang jeg har forsøkt meg på å kopiere et annet maleri. En ekstra utfordring ble det å ikke ha tilgang til selve maleriet, kun et relativt dårlig foto fra google, skrevet ut på en enda dårligere skriver.
Jeg vet ingenting om kunstneren dessverre, ellers hadde jeg presentert ham bedre. Jeg syntes han valgte et krevende lys, med sola midt i mot, noe som gjør at størsteparten av bygningene blir veldig mørke. Der detaljene i de mørke partiene ikke synes ordentlig på fotoet, har jeg derfor valgt å ikke gjette, men heller duse ut. Ellers synes jeg maleriet fanger idyllen ved stedet utrolig fint, og den er der den dag i dag selv om mye er forandret.
Pokker, nå ser jeg at jeg glemte å justere pipa. Og å gjøre ferdig grana. T`øyeblikk….
Der ja:
Der ble fargene riktigere også 🙂 Meget utfordrende som sagt, og så langt utenfor komfortsona mi at jeg ikke ser den en gang, men du verden så mye jeg har lært! Og da det først gikk opp for meg at jeg kunne få det til, noe som tok lang tid, var det tidvis til og med gøy!
Clickbaitet sitt det tenker jeg! Hihihihihi (fnise-emo). På den annen side: Jeg ville aldri lure dere, så her har dere:
Nå tenker jeg det blir liv i sengehalmen i de tusen hjem 😀 Mer sannsynlig de tjuetalls hjem, litt avhengig av hvor effektiv clickbaiten viser seg å være. (Ny fnise-emo) En til:
Det er selvfølgelig Brustua, som snart er ferdig. Det er bare igjen å male litt gress, og så til slutt finpussing; blant annet ser jeg nå at folk skal være glad jeg ikke er taktekker, for det fine rette taket på Brustua har jeg visst laget en ganske betydelig helling på. Hups.
Det var det dere får av meg, resten får dere klare på egenhånd 😉 God helg 😀 (siste fnise-emo)
