Til høsten skal jeg, dersom Corona-, helse- og andre uforutsigbare guder vil, ha min andre utstilling i Oslo. Denne gangen er planen en akvarell-utstilling, og jeg skal stille sammen med 2 andre.
Det er proffe folk jeg skal dele veggene med, og det har satt meg i gang på et long overdue prosjekt: Å lære meg kunstfaget fra grunnen. På tide å ta seg sammen å lære seg ting i stedet for å la seg bremse av mindreverdighetskomplekser for alt man vet/føler/tror man ikke kan.
Penger til slikt har man ikke, men så langt er det ingen hindring: Youtube, jeg tror jeg elsker deg!
Fant en random fyr, hadde ikke hørt om han før, men SchaeferArt har gratis leksjoner i tegning fra «hvordan holde en blyant» og et stykke fremover. Ikke noe fancy, bare grundig, informativt og «jeg finner ikke linjalen min så jeg bruker blyantesken i stedet»-sjarmerende.
Etter 4 leksjoner har jeg nå lært å holde en blyant.
Hihi, neida, SÅ grunnleggende er det ikke. Og nei, det er heller ikke slik at jeg ikke kan disse tingene fra før, men erfaringen har vist meg at langt der fremme på på nivåskalaen dukker det opp huller i kunnskapen min som hindrer meg i å nå helt frem med det jeg vil skape. Og jeg vet ikke HVOR de hullene er, så derfor:
2020 trenger ikke mitt bidrag til elendighetsbeskrivelser. Jeg kan bare kort si at det vakke moro nei, hverken på globalt eller personlig plan, men, som en eller annen klok person sa: Det var ikke 1940.
Jeg brukte de siste månedene av 2020 til å forberede meg på et nytt og annerledes liv:
Fjoråret handlet mye om sykdom for meg, men på mange måter med positivt fortegn: Jeg har vært syk i mange år, men det har sneket seg innpå meg så gradvis at jeg ikke helt fikk med meg at det skjedde. I forrædersk lavt tempo har jeg måttet endre rutiner, avstå fra aktiviteter og avlyse planer. Gradvis har jeg vennet meg til smerter, stivhet og fatigue og som mange andre før meg presset meg videre til det plutselig var bråstopp. Og 2020 ble året jeg var så heldig å møte folk og instanser (som vel forså vidt også er folk) som skjønte det og tok meg på alvor før jeg hadde gjort det selv.
Den siste som skjønte greia var nok meg.
Lenge var det vanskelig å fokusere på noe annet enn alt jeg ikke lengre mestret. Særlig var tapet av selvstendighet og selvbestemmelse, økonomisk og på andre måter, smertefullt for meg. For meg, og sikkert mange med meg, var det nødvendig å tråkle seg igjennom det som en slags sorgprosess, med tristhet, sinne og skuffelse over alt som ikke lengre er. Ikke rundt, men gjennom, i sitt eget tempo. Fordype seg i tapet av deler av en selv, av muligheter, av drømmer, av selvstendighet. Gråte, sørge, rase. For meg har dette vært helt vesentlig for å ha noen som helst sjanse til å skape meg et annerledes men fortsatt verdifullt liv. Man kan ikke lure verken kroppen eller hodet til å tro at disse følelsene ikke finnes, og for meg var å erkjenne dem måten å takle det hele på.
Eneste riktige, og for meg eneste mulige vei mot et annerledes liv.
Selv om prosessen formelt ikke er ferdig enda, er nå alle før nevnte instanser enige om at jeg trenger å være 100% ufør. Når jeg ser det skrevet her går lillefingeren min automatisk mot backspace-tasten, for det kan da ikke være riktig?
Men det er det, og jeg vet det nå. Og blant annet på grunn av nevnte dypdykk i sorg og smerte er det nå mulig for meg å tenke positivt. Telle muligheter og ressurser. Skisse opp et liv som blir annerledes, men som allikevel kan bli rikt. Sorgen over det som er tapt blir ikke borte, men den ligger rolig og overskygger ikke lengre alt det gode som fortsatt finnes, alt det gode man fortatt kan gjøre. Alt man kan lære.
som en av mine med-utstillere kalte det, er i full gang.
Masse flott å se HER, og det oppdateres med nye bilder fortløpende, vi snakker med få sekunders mellomrom.
Slenger på noen til av mine:
Bugle, digitalt print, kr. 280,-«Alvedans», akryl og spraymaling på lerret, kr. 1200,00«Dark butterfly», akvarell og spraymaling på papir, kr. 900,00«Bugle», digitalt print, kr. 280,00
Ta en pause fra sola før dere får solstikk og gå på utstilling 😀
les hele, nederst finner dere noe så sjeldent fra meg som et tilbud
norge rundt, ikke bare elva rundt faktisk! Strekker meg litt langt etter lyspunkt der kanskje, men det er jo faktisk sant: Nå er det ingen grenser for hvor mange vi potensielt kan nå :-D.
Selvfølgelig blir det ikke det samme, å påstå det vil etter min mening være å dra «la oss se det positivt»-strikken for langt, men: Slik er det, Drammen kommune har tatt en riktig avgjørelse i vanskelige tider, og selv om det er trist å gå glipp av den folkefesten vi er bortskjemt fra med fra tidligere år, så klarer altså arrangør å hive seg rundt og finne på et alternativ: DET kaller jeg å være kreativ!
Så «gå» på utstilling folkens! Her er lenke til min butikk, som jeg nå i lett panikk fyller opp med varer, en smule bak skjema og uforberedt på dette som man var 😀
Noen eksempler med direkte-lenker hvis jeg får det til, den gode musa er på lading og reserven slurver:
Den siste her får jeg ikke laget lenke på, fordi fb finner den støtende…. Ekstra dumt, fordi denne er på salg: Opprinnelig 900,00, selges for 750,00. Kontakt meg dersom du vil vite mer 🙂
Kunst Elva Rundt er avlyst. Drammen kommune trakk tilbake tillatelsen, og det er i grunnen forståelig i disse tider. KER har vært, og skal igjen bli, en folkefest, og at det blir vurdert som en risiko er fullt forståelig. Like fullt trist.
Det blir en digital-løsning, dvs det er allerede, jeg har bare ikke kommet meg i gang enda, kommer tilbake til saken.
Denne burde hatt et spennende navn, for historien bak er ganske spennende: Motivet er fra Castillo De Los Tres Reyes Del Morro, fortet som vokter innseilingen til Havanna, Cuba. Jeg var der for mange år siden, og har malt dette etter et foto jeg tok. Jeg har ikke peiling på historie, men fantasien min er uten grenser, og denne gitterstengte åpningen inn i det mørke ukjente fikk den til å gnistre: Et menneskeskapt stengsel, kanskje fengsel, metertykke murer, i ferd med å overmannes av uendelig tålmodig natur uten den minste aktelse for hva nå byggherrenes hensikt engang var, uimotståelig i sin egen kraft og vilje.
Et klassisk natur-tar-tilbake-det-som-engang-var-sitt-bilde; Elsker det!
Bildet blir med til Drammen den 16. Mer informasjon om utstillingen, deriblant de fine korona-tiltakene som gjør at dette har alle forutsetninger for å bli en like flott opplevelse som vanlig, kommer 🙂
lar seg ikke stoppe av hverken pandemier eller jordskjelv! Antagelig, det siste er riktignok ikke prøvd ut enda 😀
Arrangøren har hatt et tett samarbeid med bla smittevernoverlegen i Drammen, og kommet frem til en trygg måte å gjennomføre arrangementet på. Jeg er så glad!
Her er min plakat:
I fjor måtte jeg avlyse pga helsa, i år håper jeg å kunne klare det: Jeg har mye klart allerede, iom at jeg har en helt ny Bugle-serie laget til utstillingen som var i november, og mye av riggeutstyr og lignende kan gjenbrukes. Og så satser jeg på god hjelp 🙂
Her kommer årets spesialplakater, gå gjerne inn på fb-siden HER for å lese mer.
Jeg holder dere oppdatert, og så sees vi kanskje 16 august?
