Siden sist har jeg presset meg igjennom noen perspektivleksjoner og øvelser jeg egentlig ikke har hjerne til. På et tidspunkt i går smalt jeg pannen i arbeidspulten MENS jeg rev meg i håret. Bokstavelig.
Størrelsesforhold, avstand, linjer; det gjør nesten like vondt i hodet mitt som når jeg forsøker meg på matte: Hvor høy er rompa til en flodhest i forhold til et stearinlys, hvor stor er lysestaken som står i front i forhold til samme type lysestake i bakgrunnen, og hvorfor i helsike valgte jeg å sette opp hele greia på en foldet duk i stedet for noe som lå flatt.
Jeg presenterer herved mine stilleben: Jeg begynner bakerst, og før dere sier «men dette var jo ikke ille», så bla videre/ bakover i tid/forsøk:
…det foregående:
…og først men ikke minst:
Jepp. Its been a ride.