Det er ikke greit å være aspirerende kunstner med et hode som ikke fungerer i 3D. Aner ikke hvorfor, men det har det aldri gjort. Jeg har i liten grad utfordret det, men i stedet blitt kjempegod på å jobbe rundt det: Ikke sikkert dere har tenkt over det, men nesten alt jeg har laget er todimensjonalt. Nå har jeg holdt på i 2 dager med, for jeg-vet-ikke-hvilken-gang, å lære ett punkts perspektiv: Først selve leksjonen, og så min første “ett punkts perspektiv”-skisse (“”er ikke tilfeldige):
Andre forsøk:
Og så, på tredje forsøk:
Motivet er for øvrig Norges dyreste hus 2018. Eneste grunn til at det ble valgt var at det var det eneste hus-fotoet Google kunne oppdrive i ett punkts perspektiv, alle andre var i to punkts, og det får da være grenser for hvor mye man skal slite med på en dag.