Har jeg fortalt hva som er hovedtemaet for denne maleperioden (“Hei, jeg heter Gunhild og jeg er periodemaler”)?
Egen fantasi.
Bort fra tanken om å burde lære mer, burde kunne mer, burde forstå mer, fri fra alle former for Burdisme egentlig.
Fri
Fantasien min er jo nærmest grenseløs, på godt og vondt, og jeg har strevet mye med å få den inn i det jeg har innbilt meg er akseptable former. Når jeg skriver det nå husker jeg ikke helt hva jeg tenkte på, men jeg tror det handler om den malen på hva som er en kunstner som jeg har skapt inni hodet mitt, og som jeg selv ikke har fått til å passe inn i.
Ingen bilder å se etter, ingen maler å passe inn i, verken teknikkmessig eller resultatmessig: Farger, materialer og teknikker etter innfallsmetoden, raske skisser, musikk som rister murveggene i kjeller-atelieret mitt. Resultat er, om ikke likegyldig så underordnet, prosessen er frigjørende 😀
