9. oktober 2023

Klokka er 7.

Jeg har vært oppe i 1,5 time, og da hadde jeg drukket kaffe på senga en halvtimes tid først. Pleier å lese nyhetene til kaffen, men de hadde ikke stått opp enda. Det er et ensomt liv.

Jeg har fyrt opp i huset, kost med katten, trent styrke på stuegulvet, dusjet og satt på en vaskemaskin. Helt alene. Jeg har sendt en mld til kjæresten min, men venter ikke svar på den på et par timer enda. Det er for tidlig å kontakte venninna jeg har planer om å ha planer med i kveld. Pus gikk ut igjen, og det er for mørkt til å se kuene som går på jordene rundt huset. De er ellers fine og se på og kan regnes som et slags selskap.

Så akkurat nå er jeg litt sur på mennesker som sover lengre enn til 7 og får meg til å føle meg ensom på morgenen. Ganske mange av folka mine vil mene det er helt fortjent: De har endel erfaringer med at jeg slokner før 21 når de kunne tenke seg selskap av meg. Jeg prøver i blant å få andre til å forstå hvor feil de tar ved ikke å være A-mennesker, men lykkes i liten grad. Av flere, til dels gode, årsaker, jeg innser det.

I mine øyne finnes det nesten ikke noe bedre enn å våkne sammen med dagen og lyset. Hustrig og kald, sitte på peishylla med kaffen og bli varm mens verden sakte avdukes utenfor stuevinduet. Rimfrost på bakken, småfugl i bjørka og kanskje et rådyr på jordet. Eller, på denne tiden av året, en ku eller ti.

I min verden har ikke kvelden noe å stille opp med mot klokka 6 en mandag morgen i oktober. Ha en fin dag 🙂