er ikke noe jeg er spesielt opptatt av, men innimellom prøver jeg: Her er noen tips du kan bruke dersom du har tatt profilbilder i hurten og sturten og syntes de så kjempefine ut det sekundet du hadde til å se på dem før du fortet deg videre til en avtale, for senere å oppdage at de hadde en ørliten skjønnhetsfeil:
Ergelig selvfølgelig, men ikke gi opp. Dette kan fikses på flere måter:
Legg merke til hvordan jeg i siste eksempel også kamuflerer rynkene på hals og bryst. To fluer i et smekk der altså. Håper tipset var nyttig.
Fom og med onsdag innførtes kunstnerkarantene her i huset. Det vil si at kunstnaren sjølv går inn i seg sjølv og, som tittelen antyder, sitt eige hus, og blir der. I den hensikt å begå kunst.
Som før sagt: Dette med kreativ tørke skjer i en eller annen grad før hver utstilling, men: Jeg kan ikke huske å ha tilbrakt SÅ mange timer ved pult og staffeli uten noe som helst å vise for det som jeg har gjort denne gangen. Frustrasjonen har nådd høyder ikke en gang jeg kunne ha forestilt meg, og jeg er kjempegod til å være frustrert.
Jeg har lenge holdt på med en type akvareller som jeg har stor glede av å lage, men som jeg er SUPER usikker på om duger til noe mer enn «bare» å være morsomme for meg å male. For det er liksom ikke helt nok når man maler til utstilling. For sikker hets skyld er denne teknikken også tidkrevende, så hvert bilde tar en halv uendelighet å lage, men jeg klarer ikke stoppe.
11-19 november folkens, galleri OMK, Briskebyveien 50, Oslo
Smakebiter fra litt av hvert, makkverk eller mesterverk, søplebøttemat eller galleriveggmateriale, forarbeide til noe stort eller bortkastet tid: I skrivende stund er det i det blå:
Nå tar jeg en karantenepause (veldig greit når en selv lager karantenereglene) og drar en tur til Lillehammer for å hente moralsk støtte (og tenke på noe annet enn mine egne nevroser) hos mor og bestevenn.
Jeg har vært oppe i 1,5 time, og da hadde jeg drukket kaffe på senga en halvtimes tid først. Pleier å lese nyhetene til kaffen, men de hadde ikke stått opp enda. Det er et ensomt liv.
Jeg har fyrt opp i huset, kost med katten, trent styrke på stuegulvet, dusjet og satt på en vaskemaskin. Helt alene. Jeg har sendt en mld til kjæresten min, men venter ikke svar på den på et par timer enda. Det er for tidlig å kontakte venninna jeg har planer om å ha planer med i kveld. Pus gikk ut igjen, og det er for mørkt til å se kuene som går på jordene rundt huset. De er ellers fine og se på og kan regnes som et slags selskap.
Så akkurat nå er jeg litt sur på mennesker som sover lengre enn til 7 og får meg til å føle meg ensom på morgenen. Ganske mange av folka mine vil mene det er helt fortjent: De har endel erfaringer med at jeg slokner før 21 når de kunne tenke seg selskap av meg. Jeg prøver i blant å få andre til å forstå hvor feil de tar ved ikke å være A-mennesker, men lykkes i liten grad. Av flere, til dels gode, årsaker, jeg innser det.
I mine øyne finnes det nesten ikke noe bedre enn å våkne sammen med dagen og lyset. Hustrig og kald, sitte på peishylla med kaffen og bli varm mens verden sakte avdukes utenfor stuevinduet. Rimfrost på bakken, småfugl i bjørka og kanskje et rådyr på jordet. Eller, på denne tiden av året, en ku eller ti.
I min verden har ikke kvelden noe å stille opp med mot klokka 6 en mandag morgen i oktober. Ha en fin dag 🙂
Dette er akrylmalerier fra noen år tilbake: De er i privat eie og kommer aldri for salg, men jeg fikk trykket opp kopier for å selge. De var med på et par messer og utstillinger, og noen ble solgt, men resten har gått litt i glemmeboka. Eller glemmeskapet: Jeg har lagret de på toppen av et skap jeg ikke når opp til, og der har de blitt liggende.
Jeg synes alltid det er ok å ha ting i ulike prisklasser når jeg stiller ut, og både Eva og jeg har feks alltid kort o.l. I år er jeg enda mer bevisst på dette, og det var dermed på tide å finne seg en stol og klatre opp på skapet.
Kopiene er i høy kvalitet og i litt mindre størrelse enn originalene:
«Manatee», 43×43 cm pluss en 3 cm hvit kant rundt hele. «Floating island», 60×44 pluss en 4 cm hvit kant oppe og nede og 3 cm på sidene.
11 til 19 november folkens, Galleri OMK, Briskeby, Oslo, Norway 😀
Lekt meg litt med akvarell og blekk igjen, laget masse rart og til dels stygt, men disse likte jeg:
Frem til disse dukket opp så har jeg hatt en slik dag hvor jeg synes jeg har gjort noe hele dagen, sto opp tidlig og allting, og plutselig er klokka 16 og ingenting har blitt gjort??? Tiden har blitt spist opp av ting som hups: Kortet mitt har gått ut, og jeg trodde jeg hadde lagt inn det nye alle steder, men det hadde jeg visst ikke, bla ikke på webhotellet. Og hups: Når jeg skal legge inn nytt kort så er nettet så treigt at jeg kunne sykla meg en tur mellom hver side som blir lastet opp. Eller hups: Jeg har fått kyr på beitet rett foran verandaen, og det er så koselig at jeg bare må ta med meg kaffekoppen ut og se på dem en stund 🙂
