Ikke nett, ikke folk, ikke vei, ut å hente ved og ut å hente vann. Og verst av alt skulle det vise seg: Ikke klokke.
Dag 5
«Sitter med morgenens andre kaffekopp i ørelappstolen ved vinduet og tenker på nisser: Jeg hadde jo invitert med en håndfull nisser på lasset hit, men jeg innser nå at jeg ikke hadde oversikt over antallet. Ikke ovveraskende; jeg er elendig i matte. Det ble med flere enn jeg visste om, og i tillegg var ikke alle nissene jeg hadde invitert den jeg trodde de var. Og noen hører sammen på måter jeg ikke var klar over, og andre er mye eldre enn antatt».
«For eksempel tror jeg den første nissen, en av de mest betydningsfulle nissene, ble født ut av en helt annen krise, sånn ca 100 år siden: Det var første gang jeg erfarte hvordan det er å kjempe for det som var mitt og det som gjorde livet verd å leve. Den styrken jeg fant i meg selv da, den innbitte, grenseløse viljen og kraften som gjorde at jeg klarte meg var uvurderlig da, men på en eller annen måte slapp den ikke helt taket selv da den ikke trengtes lengre. Det som skulle vært en kun-for-kriser-modus etablerte seg som en liten permanent sammenbitt nisse-faen alltid beredt til kamp. Enten det var nødvendig eller ikke».
Endte med å pakke full langtursekk rett etter dette, og la avgårde østover i retning Hornsjø. Det ble en himmelsk turopplevelse i strålende vær og ubeskrivelig natur, mindful og en halv bl. a. takket være fravær av nett og Nokiaen avslått i sekken. Fuglegudene var også med meg, og jeg SÅ gjøk: Ja da, vi har alle HØRT gjøken hver vår siden vi var små, men jeg vedder på at du aldri har SETT den. Skremte opp et par ryper som verken var fugl eller fisk, dvs midt i mellom sommer og vinterdrakt, og ble stående fjetret og se på et ravnepar som danset luftballett, så grasiøst som det kan få blitt.
Hadde med lunsj og var ute i flere timer (antatt), og da jeg kom tilbake sovna jeg på plattingen. Våkna og spiste litt, før jeg sovna igjen på divanen:
«Fryser og svetter om hverandre, tror ikke jeg er syk, bare utmattet fysisk (skulle jo virkelig ikke gått på de ødelagte beina mine i dag) og psykisk. Helt ok. Lytter til kroppen (blæh) og blir på divanen. Ikke gjøre noen ting, bare hvile. Og drikke littegranne vin».