mai 2023

(Bilde fra Google)

…Memory Lane/Healing Lane/Internetdetox Lane/What the Hell did I do now Lane:

Bare å velge, antagelig blir det alle. Ingen mening i det jeg skriver sier du? Ok:

Jeg skal på Reise igjen; ikke at jeg ikke har vært på turer de siste årene, flotte turer tom, men dette er altså en Reise:

Andre pinsedag, altså førstkommende mandag, reiser jeg langt inn i fjellheimen til en gammel seter uten strøm og nett. Ingen bilvei på denne tiden av året, mange km på bein eller ski med oppakning, ingen mennesker i mils (bokstavelig talt) omkrets. Der skal jeg være en uke – alene. Det eneste som er med (bortsett fra mat og nødvendigheter, herunder en flaske mjød) er tegne/malesaker, kamera, dagbok og turtøy. Telefonen blir igjen hjemme; jeg har skaffet meg en gammel Nokia som man kan ringe og sende sms med, og det var en trip down memory lane i seg selv å få den i hånda.

Bilde fra Google

Setra jeg låner er et sted jeg kjenner og var mye på da jeg var barn, men nå er det noen år siden sist. Takk snille utlånerne ♥

Men hvorfor i alle dager??? ser jeg for meg du spør deg selv: Syden er funnet opp, hoteller er funnet opp, storbyer, restauranter og severdigheter er funnet opp.

Og hvordan??? er kanskje også et spørsmål som melder seg: Jeg har jo ikke akkurat skrytt av min gode helse de siste årene, og dette høres krevende ut. Jeg svarer på det siste først: Et meget godt støtteapparat, med hjelpemannskaper både til reisen og her hjemme. I tillegg til det er jeg nå, endelig, etter mange år med begrensninger og dertil tilhørende forbannelser over det helsikes skrøpelige skroget jeg har blitt tildelt, friskere. Ikke noe mirakuløst, og heller ikke noe jeg har tenkt å gå i detalj om, men takket være helsevesen og egen innsats har jeg nå en kropp det går an å leve med og i.

Men veien hit har vært lang og smertefull, og da nærmer vi oss svaret på hvorfor, men for å få det må både jeg og du vente: For det første er jeg sannelig ikke helt sikker selv: Noen ganger har jeg (og sikkert flere enn meg) bare en sterk følelse av at noe er viktig. Slik er det med dette. Jeg vet det har noe med bearbeiding av sterke inntrykk og krevende opplevelser de siste årene å gjøre, og noe med nysgjerrighet i forhold til hva som kan skje kreativt på en uke under slike forhold å gjøre, og mer tror jeg, men det blir å vente på.

Jeg får ikke oppdatert underveis uten nett, men det blir skrevet dagbok på gamlemåten, og når jeg er vel hjemme håper jeg å kunne fortelle hva dette viste seg å være viktig for. Forhåpentligvis illustrert med noen gode bilder.

God tur til meg 🙂