mars 2021

learning by painting

Er for alvor over på akvarell nå, og det er GØY! Jeg fortsetter med anatomi- og skisseøvelser nesten daglig, men lista er lagt for øvelser som ligner mer på ordentlige bilder nå. Her har jeg lekt meg videre med blandingsteknikker: mest fordi jeg gikk tom for blekk er denne med akvarell og kull:

Kanskje ikke så lett å se, iom at sommerfuglene og tannbørstespruten fortsatt er med, men jeg eksperimenterer med en for meg uvant måte å male på her: Jeg har startet med helt vått papir med 3 farger, jobba med det en stund vått i vått, og så latt det tørke. Dette betyr at jeg ikke har helt kontroll på hva som skjer, og så er målet å bruke det som måtte dukke opp. I dette tilfellet ble det disse, en slags flyvende maneter:

Når jeg ser på hele bildet nå er jeg ikke sikker på hvorfor jeg følte jeg måtte legge på sommerfuglene, mulig jeg skal gå sommerfugl-turkey og se hva som skjer. Hensikten her er nemlig, i tillegg til å lære og å eksperimentere med nye farger og teknikker, å stimulere fantasien til å finne nye veier.

learning by painting Read More »

om blomster, overgangsalder og korona

Starter med blomst:

Øvelse i blandede teknikker, i dette tilfellet akvarell, blekk og litt pastell.

Er i så rart humør i dag at det er vanskelig å skrive fornuftig: Bland værsjuk med koronafast, selskapssjuk og en dæsj overgangsalder så får du oppskriften på min søndag. Ikke at det er en jeg anbefaler: Det er sjelden jeg føler meg direkte plaget av koronarestriksjoner, jeg har så vondt av de som virkelig sliter med ikke-valgt alensomhet, men akkurat i dag… blandet med frustrasjon fordi våren erter med blå himmel og fuglesang, men i det man prøver seg uttafor døra er det en halvmeter snø, stiv kuling og boblejakke som gjelder.

Pulten min i all sin malingflekkethet.

Så selv om jeg er av de heldige, med folk og sosialt liv nok og ellers evnen til å kose meg i mitt eget selskap og fylle dagene med mening så…..jeg tror det er ufriheten. Det å ikke KUNNE stikke bort til en venninne. Ikke kunne VELGE å reise til familien. Og foreløpig, takket være kong vinters markeringsbehov, å ikke kunne komme seg opp i skauen. Selv om jeg kanskje ikke hadde gjort noen av delene, men da hadde jeg valgt det sjæl.

Ser nå at det ikke var god nok skarphet på bildet, gidder ikke ta nytt.

Og overgangsalder-hormoner….kjæææære vene…. Gleder og sorger spiller ping-pong, heng med den som kan, tilsynelatende fullstendig umotivert og lite knyttet til faktiske hendelser.

Objektive fakta som at jeg faktisk har det veldig bra hjelper ikke det skvatt, tvert i mot gir det meg dårlig samvittighet for å sutre, privilegert som jeg er… og så har vi det gående. Flere som har det slik i blant?

om blomster, overgangsalder og korona Read More »

PORTRETT-ØVELSER FRA HELVETE

La meg bare fortelle dere dette: Med mindre dere har selvtillit av en annen verden, finnes det ikke en mer effektiv måte for en dame i sin beste alder å miste sin på, enn å tilbringe flere timer med å stirre på sitt fjeslige forfall, både forfra og fra siden OG feste det til papir. Stereo deprimerende. Fortrengning umulig.

Særlig når du til slutt ser på elendigheten på pulten, hengende, surmulende, rynkete og jævlig, og må innrømme: Jo da, det ligner…

Øvelsen handler om å lære proporsjonene, og så , ved hjelp av speil, tegne inn sine egne trekk i malen. I strekteknikk.

Fyttihæææælsike.

Fra før av har jeg komplekser for å ha utstikkende hake, nå vet jeg at den er dritlang også. Haka mi er faktisk ca 25 % lengre enn den “burde” være, i tillegg til fortsatt utstikkende. Og geipen! Hæææælsike. Måtte ta flere pauser for i det hele tatt holde ut.

Posene over og under øynene går omtrent i ett, så det forenklet jo prosessen med å tegne området rundt øyet: Sirkel. Ferdig.

Kalkunhalsen var forsåvidt heller ingen overraskelse, men å tvinge seg selv til å studere den, plassere den, tegne den….Hææææælsike.

Tror på et tidspunkt jeg gråt en skvett.

Jeg kunne ikke avslutte selvportrett-øvelsene der, for da ville jeg aldri turt å gå uttafor døra igjen, så jeg jobber med ett tegnet etter foto nå. Viser frem hele senere. Jeg sliter litt med å få det til å ligne, men det gir jeg beng i, det viktigste er at jeg blir seende ung og søt ut.

PORTRETT-ØVELSER FRA HELVETE Read More »

svartveis

malt i blekk etter eget foto av blåveis. Da jeg begynte på denne i forigårs var den lysende blå, men så kom det et lass med snø, og vipps ble den svart 😀

Som dere kanskje skjønte er denne en øvelse i ulike måter å bruke blekk på, en flytende (pun intended) overgang til vannfarger.

Her har jeg lært av “Kunstnerens håndbok”, og det kuleste, synes jeg, er effekten av å væte arket først: Bildet fikk liv helt av seg selv, og at det ikke helt fulgte strekene mine ble bare stilig.

Teknikkene brukt er maskeringsvæske, vætet ark, tørrpensel og, tilslutt, tannbørste. Den står det ingenting om i Kunstnerens håndbok, men det står i min: Aldri et bilde uten bruk av tannbørste 🙂

svartveis Read More »

the vitruvian bear

eller “hva skjedde med hjelpelinjene mine???”

tegnet med pastellkritt og blyant

…og prisen for verdens mest sporty kjæreste går til….trommehvirvel…..BJARNE!….vill aplaus!!!

Når det er sagt, og ment, dukket det jo opp noen utfordringer med å tegne et ekte menneske i forhold til modeller: Ekte mennesker forholder seg ikke til maler. I dette tilfellet er feks ikke midten på midten, skulderbredden sprenger skjemaet fullstendig og håret ligger i veien for både trapeser og deltoider og jeg vet ikke hva.

Bortsett fra det: Kjempegøy å tegne!

Denne uka har jeg vinterferie: etter ferien skal jeg fortsette å øve på det jeg har lært, særlig menneskekroppen, og samtidig utvide repertoaret med flere tegneredskaper/medier som en gradvis overgang til akvarell.

the vitruvian bear Read More »