less a nurse
more an artist
Det er ikke, og skal ikke være, lett å være helsearbeider å ikke kunne bidra akkurat nå. Jeg vet at kolleger, kjente og ukjente, står på til krampa eller karantenen tar dem, og det er rett og slett vondt å ikke kunne steppe inn.
Så da prøvde man da. Greiene som gjør at jeg er sykmeldt er slik at jeg for korte perioder, ved å tilføre mitt skrøpelige legeme en coctail av hjelpemidler, kan fungere bedre. Det er grunnen til at jeg har kunnet reise på helgeturer for eksempel. Så da tenkte jeg at jeg må da vel kunne gjøre det samme nå, så kanskje jeg kan bidra med noe fornuftig noen timer i uka i hvertfall? Var på glid med både NAV og kommunen, men legen sa nei:
Noen ganger kan tegnet på en god lege være at han forteller deg det du trenger å høre i stedet for det du ønsker å høre.
Men man kan kanskje hjelpe de som er opptatt med å hjelpe? Jeg har tilbudt et par sykepleie-venninner hjelp til handling/tilsyn av kjæledyr/annet dersom dagene deres blir for fulle. Tror jammen jeg skal gjøre det til flere 🙂
Og lage flere corona-bilder selvfølgelig.