Dette året ble ikke som planlagt. Flommen av fargerike bilder, eventyrlige akvareller og mer eller mindre vellykkede eksperimenter med underlige materialer har gradvis avtatt. Det er mange av dere som har fulgt meg og støttet det jeg har laget i mange år, og til dere kommer herved en forklaring på fraværet. Til å forskjønne budskapet bruker jeg Molly, en av mine to skjønne puser, som jeg var så heldig og vinne i omplasseringslotteriet for ganske nøyaktig et år siden:
Jeg har vært plaget med kroniske smerter i mange år. Det har gått litt opp og ned i intensitet, men det siste året har det blitt betydelig verre, følgetilstander baller seg på, og jeg er nå ikke i stand til å jobbe i det hele tatt. Viktig å presisere at jeg ikke er alvorlig, som i livstruende, syk. Også viktig å presisere at jeg har mange andre bra ting i livet, som gjør at tilværelsen på ingen måte fremstår hel-mørk. Nytt bilde påkrevd:
Men: jeg har ikke krefter til en brøkdel av alt jeg vil, og å måtte kaste inn håndkledet helt i forhold til jobb var et stort nederlag. Til gjengjeld frigir det litt overskudd til andre ting; huset mitt ble for eksempel kraftig overrasket da det etter lang tids fravær fikk et møte med en vaskefille igjen.
Jeg er midt i to parallelle løp for tiden: Ny medisinsk utredning og kartlegging i forhold til mulig uførhet. Her vil jeg slenge inn en liten HURRA for NAV, og jeg må understreke at den ikke er ironisk: Maken til flott støtte og oppfølging! Jeg har vært i en lignende runde før, og opplevde akkurat det samme da, med flere forskjellige saksbehandlere. #lovenav er en tag du kanskje ikke ser så ofte, vet ikke om den finnes en gang, i så fall er den herved innført.
For kunsten sin del vil det si at jeg nesten ikke produserer i det hele tatt. Jeg er påmeldt Kunst Elva Rundt i august, men dette har jeg innsett at jeg nok må stå over. Jeg har fortsatt et håp om å klare utstillingen i Oslo i november, mye kan jo skje før det, og pusler også smått med boken. Thats about it.
Iom at jeg aldri blir en “la-meg-få-ta-dere-med-inn-på-undersøkelsesrommet-og-inn-i-sjela-mi-blogger” kommer ikke helsa mi til å bli noe tema her på bloggen utover dette. Jeg håper sterkere enn jeg kan uttrykke at jeg snart kommer dit at det er malingssøl og fotoutstyr over alt igjen, og gleder meg til å dele med dere da. Enn så lenge slenger jeg innom når jeg har noe, ellers kommer det til å være stille.